Den til enhver tid sittende presidenten til USA er øverstkommanderende over det amerikanske militæret. Det betyr at han også er øverstkommanderende for de 12 amerikanske militærområdene i Norge som har blitt omdøpt til «omforente områder», i praksis militærbaser. Et av disse områdene er Haakonsvern i Bergen, et annet er Rygge flystasjon. Dette er strategisk viktige militærområder i nord.
Denne situasjonen er et resultat av baseavtalen; gjennom denne bilaterale avtalen mellom Norge og USA har Norge avgitt suverenitet til det amerikanske militæret, uten mulighet for norsk innsyn eller kontroll.
USA har inngått lignende avtaler med Sverige, Finland og Danmark. Siden 2022 har amerikanerne etablert 47 slike baser rundt omkring i nord, som inngår i et nettverk av over 800 amerikanske baser i hele verden.
Den norske befolkningen vet lite om hva som foregår på disse områdene. Det eneste vi vet om basen ved Haakonsvern, er at amerikanske atomubåter, drevet av kjernereaktorer, legger til kai der 30-40 ganger per år, og blir værende noen dager eller uker om gangen. Det innebærer en betydelig fare for både mennesker og natur. Som Dieter Röhrich, kjernefysiker ved UiB, har påpekt i sine foredrag om temaet, ville det vært ulovlig å plassere slike reaktorer på land uten tilsyn. Men det amerikanske militæret får tillatelse til å plassere dem midt i byen.
Hvorvidt disse ubåtene i tillegg har atomstridshoder om bord, vet vi ikke. Men den amerikanske militærstrategien går ut på at atomvåpen bør være lett tilgjengelig i Europa (og andre steder der de har baser) til enhver tid. Amerikanerne satser på fleksibilitet og mobilitet. Det er dermed fullt mulig at atomvåpen kan være om bord både på amerikanske ubåter og fly i Norge.